Navneloven forklart — regler for navneendring i Norge
Navneloven regulerer alle navneendringer i Norge. Her far du en lettfattelig oversikt over reglene som gjelder for fornavn, mellomnavn og etternavn.
Om navneloven
Lov om personnavn (navneloven) tradde i kraft 1. januar 2003 og erstattet den eldre navneloven fra 1964. Loven regulerer hvilke fornavn, mellomnavn og etternavn du kan ta, og fastsetter prosessen for navneendring. Skatteetaten (Folkeregisteret) er ansvarlig myndighet for behandling av soknader om navneendring.
Navneloven gjelder for alle som er registrert i Folkeregisteret, inkludert norske statsborgere og utenlandske statsborgere bosatt i Norge. Loven gir relativt stor frihet til a velge navn, men det finnes noen viktige begrensninger.
Regler for fornavn
Reglene for endring av fornavn er relativt liberale i Norge. Hovedreglene er:
- Fornavnet ma vaere et navn som er i bruk som personnavn. Det kan vaere et norsk eller utenlandsk navn.
- Navnet kan ikke vaere til vesentlig ulempe for den som skal baere det.
- Du kan ha flere fornavn. Det er ingen begrensning pa antall.
- Du kan ikke ta et navn som typisk er et etternavn som fornavn.
- Det er ingen krav om at fornavnet ma vaere kjonnsbestemt. Du kan velge kjonnsnoytralt navn. Les mer om navneendring og kjonn.
Regler for mellomnavn
Mellomnavn er den navnedelen med faerrest begrensninger. Mellomnavn star mellom fornavn og etternavn, og du kan:
- Ha sa mange mellomnavn du onsker.
- Bruke et etternavn som mellomnavn (for eksempel morens pikenavn).
- Legge til, fjerne eller bytte mellomnavn fritt.
- Ta ektefellens etternavn som mellomnavn i stedet for a bytte etternavn.
Mellomnavn er ikke en del av fornavnet eller etternavnet, men er en separat navnedel. Det brukes sjelden i offisielle sammenhenger, men er registrert i Folkeregisteret.
Regler for etternavn
Reglene for etternavn er mer detaljerte enn for fornavn. Navneloven skiller mellom ulike typer etternavn:
Ubeskyttede etternavn
Et etternavn som brukes av mer enn 200 personer i Norge er ubeskyttet. Alle kan ta et ubeskyttet etternavn uten samtykke eller tilknytning. Eksempler er vanlige norske etternavn som Hansen, Johansen, Olsen og Berg.
Beskyttede etternavn
Et etternavn som brukes av 200 eller faerre personer er beskyttet. For a ta et beskyttet etternavn trenger du enten samtykke fra noen som barer det, eller dokumentasjon pa at navnet har vaert brukt i din slekt.
Etternavn gjennom ekteskap
Ved bryllup kan du ta ektefellens etternavn uavhengig av om det er beskyttet eller ubeskyttet. Etter skilsmisse har du rett til a beholde eksens etternavn eller ga tilbake til ditt opprinnelige.
Dobbelt etternavn
Du kan ta dobbelt etternavn med bindestrek, for eksempel Hansen-Olsen. Begge etternavnene ma vaere etternavn du har rett til a bruke.
Nydannede etternavn
Du kan lage et helt nytt etternavn. Navnet kan ikke allerede vaere i bruk som beskyttet etternavn, og det ma ikke kunne forveksles med et eksisterende beskyttet etternavn.
Regler for barns navn
For barn under 16 ar gjelder saerskilte regler:
- Foreldre med foreldreansvar sender soknad pa vegne av barnet.
- Begge foreldre ma samtykke dersom de har felles foreldreansvar.
- Barn over 12 ar ma gi sitt eget samtykke til navneendring.
- Barn mellom 6 og 12 ar skal hores og deres mening skal tillegges vekt.
- Barnet ma fa et etternavn som minst en av foreldrene har.
Fra regler til praksis
Na som du kjenner reglene, er neste steg a sende soknad. Les var steg-for-steg guide til navneendring for a komme i gang. Og nar det nye navnet er pa plass, husk a sjekke var sjekkliste over alle som ma varsles. For 399 kr tar vi oss av varslingen for deg.
Ofte stilte sporsmal om navneloven
La oss varsle alle bedriftene for deg
Spar tid og unngå bryet med å kontakte hver enkelt bedrift selv.
399 kr
Engangsbeløp — ingen abonnement